Klimaendringer er en av de viktigste globale risikoene vårt moderne samfunn står overfor. Klimaendringene har en permanent og ødeleggende innvirkning på vårt forbruk og produksjonsmønster, men i ulike regioner i verden er klimaendringene betydelig forskjellig. Selv om det historiske bidraget fra økonomisk underutviklede land til globale karbonutslipp er ubetydelig, har disse landene allerede båret de høye kostnadene ved klimaendringer, som åpenbart er uforholdsmessige. Ekstreme værhendelser har alvorlige konsekvenser, som alvorlig tørke, intenst høytemperaturvær, ødeleggende flom, store antall flyktninger, alvorlige trusler mot global matsikkerhet og irreversible konsekvenser for land- og vannressurser. Unormale værfenomener som El Nino vil fortsette å forekomme og bli mer og mer alvorlige.
På samme måte, på grunn av klimaendringergruveindustrienstår også overfor høye realistiske risikofaktorer. Fordigruvedriftog produksjonsområder for mange gruveutviklingsprosjekter står overfor risikoen for klimaendringer, og vil bli stadig mer sårbare under den kontinuerlige påvirkningen av ugunstige værhendelser. Ekstreme værforhold kan for eksempel påvirke stabiliteten til gruveavgangsdammer og forverre forekomsten av bruddulykker med avgangsdam.
I tillegg fører forekomsten av ekstreme klimatiske hendelser og endrede klimatiske forhold også til det kritiske problemet med global vannressursforsyning. Vannressursforsyning er ikke bare et viktig produksjonsmiddel i gruvedrift, men også en uunnværlig levende ressurs for lokale innbyggere i gruveområder. Det anslås at en betydelig andel av kobber-, gull-, jern- og sinkrike områder (30-50 %) har vannmangel, og en tredjedel av verdens gull- og kobbergruveområder kan til og med se sin kortsiktige vannrisiko dobles med 2030, ifølge S & P Global Assessment. Vannrisikoen er spesielt akutt i Mexico. I Mexico, hvor gruveprosjekter konkurrerer med lokalsamfunn om vannressurser og gruvedriftskostnadene er høye, kan høye PR-spenninger ha en alvorlig innvirkning på gruvevirksomheten.
For å takle ulike risikofaktorer trenger gruveindustrien en mer bærekraftig gruveproduksjonsmodell. Dette er ikke bare en risikounngåelsesstrategi som er gunstig for gruvebedrifter og investorer, men også en sosialt ansvarlig oppførsel. Dette betyr at gruvebedrifter bør øke investeringene i bærekraftige teknologiske løsninger, som å redusere risikofaktorer i vannforsyningen, og øke investeringene for å redusere karbonutslippene fra gruveindustrien. Degruveindustrienforventes å øke investeringene betydelig i tekniske løsninger for å redusere karbonutslipp, spesielt innen elbiler, solcellepanelteknologi og batterilagringssystemer.
Gruveindustrien spiller en avgjørende rolle i å produsere materialer som trengs for å takle klimaendringene. Faktisk er verden i ferd med å gå over til et lavkarbonsamfunn i fremtiden, som krever store mengder mineralressurser. For å nå målene for reduksjon av karbonutslipp satt av Paris-avtalen, vil den globale produksjonskapasiteten til teknologier med lavt karbonutslipp, som vindturbiner, solcelleanlegg, energilagringsanlegg og elektriske kjøretøy bli betydelig forbedret. I følge Verdensbankens estimering vil den globale produksjonen av disse lavkarbonteknologiene kreve mer enn 3 milliarder tonn mineralressurser og metallressurser i 2020. Noen av mineralressursene kjent som «nøkkelressurser», som f.eks. grafitt, litium og kobolt, kan til og med øke den globale produksjonen med nesten fem ganger innen 2050, for å møte det økende ressursbehovet til ren energiteknologi. Dette er gode nyheter for gruveindustrien, for hvis gruveindustrien kan ta i bruk ovennevnte bærekraftige gruveproduksjonsmodus samtidig, vil industrien gi et avgjørende bidrag til realiseringen av det globale fremtidige utviklingsmålet om grønnere miljøvern.
Utviklingsland har produsert en stor mengde mineralressurser som trengs for den globale lavkarbontransformasjonen. Historisk sett har mange mineralressursproduserende land blitt plaget av ressursforbannelsen, fordi disse landene stoler for mye på royalties av gruverettigheter, mineralressursskatter og eksport av rå mineralprodukter, og dermed påvirker landets utviklingsvei. En velstående og bærekraftig fremtid som kreves av det menneskelige samfunn, må bryte forbannelsen av mineralressurser. Bare på denne måten kan utviklingsland bli bedre forberedt til å tilpasse seg og reagere på globale klimaendringer.
Et veikart for å nå dette målet er at utviklingsland med høye mineralressurser skal fremskynde tilsvarende tiltak for å styrke lokal og regional verdikjedekapasitet. Dette er viktig på mange måter. For det første skaper industriell utvikling rikdom og gir dermed tilstrekkelig økonomisk støtte for tilpasning til og demping av klimaendringer i utviklingsland. For det andre, for å unngå virkningen av en global energirevolusjon, vil ikke verden løse klimaendringene bare ved å erstatte ett sett med energiteknologier med et annet. For tiden er den globale forsyningskjeden fortsatt en stor utsender av klimagasser, gitt det høye forbruket av fossil energi i den internasjonale transportsektoren. Derfor vil lokalisering av grønne energiteknologier utvunnet og produsert av gruveindustrien bidra til å redusere klimagassutslippene ved å bringe den grønne energiforsyningsbasen nærmere gruven. For det tredje vil utviklingsland bare kunne ta i bruk grønne energiløsninger hvis produksjonskostnadene for grønn energi reduseres slik at folk kan konsumere slike grønne teknologier til en overkommelig pris. For land og regioner der produksjonskostnadene er lave, kan lokaliserte produksjonsordninger med grønne energiteknologier være et alternativ verdt å vurdere.
Som understreket i denne artikkelen, på mange felt er gruveindustrien og klimaendringene uløselig knyttet sammen. Gruveindustrien spiller en viktig rolle. Hvis vi vil unngå det verste, bør vi handle så raskt som mulig. Selv om interessene, mulighetene og prioriteringene til alle parter ikke er tilfredsstillende, noen ganger til og med helt ugunstige, har ikke regjeringens beslutningstakere og næringslivsledere noe annet valg enn å koordinere handlinger og prøve å finne effektive løsninger som er akseptable for alle parter. Men for tiden er fremskrittet for lavt, og vi mangler den faste viljen til å nå dette målet. For tiden er strategiutformingen av de fleste klimaresponsplaner drevet av nasjonale myndigheter og har blitt et geopolitisk verktøy. Når det gjelder å nå målene om klimarespons, er det åpenbare forskjeller i ulike lands interesser og behov. Rammemekanismen for klimarespons, spesielt reglene for handelsstyring og investering, ser imidlertid ut til å være diametralt i motsetning til målene for klimarespons.
Internett:https://www.sinocoalition.com/
Email: sale@sinocoalition.com
Telefon: +86 15640380985
Innleggstid: 16. februar 2023
